Kassering av EE avfall

Avfall

Elektrisk og elektronisk avfall 
Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) skal ikke kastes sammen med annet avfall, men leveres mottak for slikt avfall eller forhandler av EE-produkter. For deg som omsetter, importerer og produserer slike produkter stilles det krav til mottak, innsamling og behandling av kasserte EE-produkter. Importører eller produsenter må også være medlem i et godkjent returselskap for EE-avfall.

Forhandlere skal ta imot EE-avfall
Alle butikker i Norge som selger EE-produkter er pliktige til gratis å ta imot utrangert utstyr av samme type som de forhandler. Butikkene har plikt til å ta imot utstyret selv om du ikke har kjøpt det hos dem, og de kan heller ikke nekte å ta imot utstyret selv om det er av et annet merke eller fabrikat enn de selv forhandler. Den ubegrensede mottaksplikten gjelder husholdningsavfall. Når det gjelder avfall fra næringsvirksomhet, har forhandleren bare plikt til å ta imot EE-avfall fra din virksomhet gratis dersom dere kjøper ny tilsvarende mengde produkter. 

Gjelder også postordre og netthandel 
Ved postordresalg og netthandel er forhandler pliktig til å etablere et system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE-avfall. Forhandler skal ta imot EE-avfall gratis, men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av EE-avfall.

Kommunen må sørge for mottak for EE-avfall
Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilbud om gratis mottak av EE-avfall fra husholdningene. Kommunen har også plikt til å ta imot EE-avfall fra næringsvirksomhet, men kan kreve betaling for dette.

Kommunen og forhandler har informasjonsplikt 
Forhandler og kommune skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det kan leveres gratis til henholdsvis forhandler og kommune. Forhandler skal informere gjennom oppslag i lokalene og alt salgs- og informasjonsmateriell. Teksten skal være lett synlig og skille seg ut fra øvrig informasjon. 

Forhandler og kommune skal sørge for at EE-avfall sorteres fra annet avfall og at det oppbevares på egnet sted til det blir hentet av godkjent returselskap.

Hva kan du levere i butikken?
Du kan levere så godt som alle typer elektriske og elektroniske apparater. Dette er eksempler på avfall du kan levere gratis i butikken:

Produsentenes og importørenes plikter
Alle produsenter og importører av EE-produkter plikter å være medlem i et returselskap som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. Medlemskapet skal dekke de produktgruppene av EE-produkter som de importerer eller produserer i Norge.

Produsenter og importører skal blant annet i sitt salgs- og informasjonsmateriell informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Informasjonen skal beskrive hvor avfallet kan leveres og at dette kan leveres gratis. 

 

Farlig avfall
Farlig avfall skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak. Dersom din bedrift genererer mer enn 1 kg farlig avfall i året, plikter du å levere avfallet hvert år.

Levering til innsamler eller mottaksanlegg
Farlig avfall som oppstår i din virksomhet, skal leveres til innsamler eller mottaksanlegg som har tillatelse til å håndtere farlig avfall. Du har selv et ansvar for å vurdere om avfallet er farlig eller ikke. 

På klif.no finner du en veileder om håndtering av farlig avfall, som er ment som en hjelp i dette arbeidet.

Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall. Det farlige avfallet skal leveres minst én gang i året, men trenger ikke leveres før den totale mengden overstiger ett kg.

Legges virksomheten ned, eller stanser dere driften i mer enn tre måneder, må du sørge for å levere det farlige avfallet umiddelbart. 

Fyll ut deklarasjonsskjema
Når din virksomhet leverer farlig avfall, må du fylle ut et deklarasjonsskjema godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. Skjemaet gir opplysninger om blant annet avfallets mengde, farlige egenskaper og sammensetning. Deklarasjonsskjemaet skal følge avfallet ved videre transport. Skjemaet får du ved å henvende deg til innsamler eller avfallsmottak. Når avfallet er levert, vil du få kopi av utfylt deklarasjonsskjema som kvittering.

Sikker emballasje
Ved levering av farlig avfall skal både du og den som håndterer det farlige avfallet, sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport. Det er en fordel om avfallet leveres i originalemballasjen hvis denne fortsatt er egnet for transport og lagring.

Farlig avfall skal merkes på emballasjen med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Merkingen skal være lett synlig og bestandig mot fysiske og klimatiske påvirkninger.

Levering av miljøskadelige batterier
Merkepliktige batterier er farlig avfall, og du må levere dem til forhandlere som omsetter denne type batterier eller til lovlig mottak for farlig avfall.

Håndtering av næringsavfall
Næringsavfall skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling. Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er næringsavfall.

Kravene
Det er forbudt å forsøple. Dersom din virksomhet har næringsavfall, eller transporterer næringsavfall, har dere plikt til å levere avfallet til et lovlig behandlingsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenvinning eller annen bruk. 

Hva er næringsavfall?
Avfall som oppstår i forbindelse med en virksomhet, enten privat eller offentlig, kalles næringsavfall. Typisk for dette avfallet er at det er ensartet, stammer fra få kilder og oppstår i store mengder. Næringsavfall omfatter avfall fra butikker, hoteller, kontorer, institusjoner, barnehager osv. Det kan også være treflis fra sagbruk, steinmasser fra pukkverk eller annet avfall fra industrivirksomhet. Næringsavfall kan også inneholde farlig avfall som må sorteres ut og håndteres for seg.

For farlig avfall gjelder egne regler. Les mer om farlig avfall

Våtorganisk avfall
Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall. Derfor må du sortere ut våtorganisk avfall dersom resten av næringsavfallet skal gå til gjenvinning, deponering eller annen disponering. Eksempler på våtorganisk avfall er matavfall og avløpsslam. Ta kontakt med din kommune for å få vite hvilke regler som gjelder for behandling av våtorganisk avfall.

Kildesortering
Ta kontakt med det aktuelle mottaksanlegget eller din avfallstransportør for å få opplysninger om hvilke avfallstyper du kan eller må kildesortere før levering. Ved å kildesortere kan du spare penger og miljø.

Hvor skal du levere avfallet?
Avfallet fra din virksomhet skal leveres til godkjent avfallsmottak for behandling. Kommunen har ingen plikt til å samle inn næringsavfallet ditt, men har mottaksanlegg for næringsavfall.

Myndighet
Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den delen av næringsavfallet ditt som i art ligner husholdningsavfall. Virkemidlene kommunen har til å føre kontroll med at virksomhetene etterlever kravene er inspeksjon av eiendom og rett til å granske dokumenter og materiell, kreve nødvendige opplysninger av avfallsbesitter, eller pålegge tvangsmulkt.

Mottaksplikt for miljøskadelige batterier
Det er krav til mottak, innsamling og behandling av kasserte batterier.

Forhandlere
Forhandlere som selger produkter med merkepliktige batterier, har plikt til å ta disse gratis i retur fra kundene. Det gjelder batterier som inneholder:

Importørene har etablert to selskaper, AS Batteriretur og AS Rebatt, som samler inn og gjenvinner batterier. Dette er non-profit-selskaper som alle kan bli medlem i. Ved å være medlem har du som importør oppfylt innsamlings- og behandlingsplikten. Kostnadene dekkes av en avgift som kreves inn av tollvesenet ved import.

PCB-kondensatorer i lysarmatur
PCB-kondensatorer i lysarmaturer fra før 1980 er forbudt å ha i bruk.

I kondensatorer i lysarmaturer fra 1960-1980 er det stor sannsynlighet for å finne PCB. Dersom du ikke kan dokumentere at dine gamle lysarmaturer ikke inneholder PCB, skal de skiftes ut.

Hvor finner man PCB-kondensatorer?
Utendørs 
i kvikksølvdamplamper fra årene 1960-79 i vei- og banebelysning, lysløyper og annet i lysrørarmaturer fra 1965-79 på bygg, tankanlegg, oljeplattformer, i lagerhaller og annet Innendørs i lysrørarmaturer fra perioden1965-80 i større bygg som kontorbygg, industri- og lagerlokaler, skoler og sykehus
kan også finnes i lysrørsarmaturer i kjellere, garasjer og lignende i private boliger

Hvordan finner du ut om en kondensator inneholder PCB?
Normalt trenger man fagfolk (elektriker) for å kontrollere armaturen. I et lysarmatur der kondensatoren ikke er skjult , kan du forsøke å sjekke årstallet. Det kan for eksempel stå slik: 7.69 (juli1969) eller 42.69 (uke 42 1969), eventuelt skråstrek istedenfor punktum. Årstallet er viktigst. Hvis kondensatoren er fra 1960-79, skal den i utgangspunktet regnes som PCB-holdig, eventuelt må den analyseres for å utelukke PCB. 

Forsvarlig håndtering av avfall med PCB
Kasserte kondensatorer med PCB skal leveres hele til mottak for farlig avfall. Kondensatorene kan også leveres som EE-avfall som en del av lysarmaturen. Les mer om farlig avfall. 

Miljøinformasjon 
Plikt til å ha og gi ut miljøinformasjon 
Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra din virksomhet.

Plikt til å ha miljøinformasjon
Alle virksomheter skal ha kunnskap om forhold ved virksomheten, blant annet innsatsfaktorer og produkter, som medfører en risiko for miljøpåvirkning av et visst omfang.

Hvem gjelder dette?
Dette gjelder alle virksomheter som er etablert i Norge, både norske og utenlandske. Dersom din virksomhet produserer, importerer, bearbeider, omsetter eller bruker produkter, har dere et særlig ansvar for å ha tilgjengelig informasjon om disse produktene.

Miljøinformasjon om produkter
Hvis du produserer, importerer, bearbeider, omsetter eller bruker produkter, har du særlig ansvar for å gi ut miljøinformasjon om disse produktene. Med produkter menes både råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag.

Miljøinformasjon om et produkt skal svare på følgende spørsmål:

Miljøinformasjon er:

Helse- og miljøfare - kjemikalier og produkter 
Klassifisering og merking av farlige kjemikalier

Om du produserer, importerer, eksporterer eller omsetter farlige kjemikalier og kjemiske produkter, må du sørge for at disse kjemikaliene og produktene blir klassifisert, merket og emballert riktig, samt innmeldt til Produktregisteret.

Hvis du produserer, importerer eller omsetter farlige kjemikalier eller kjemiske produkter, skal du blant annet sørge for: 

At kjemikaliene er klassifisert på grunnlag av de farlige egenskapene kjemikaliet eller det kjemiske produktet har. Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper, og med utgangspunkt i denne vurderingen, plassere kjemikaliene i gitte fareklasser.

At emballasjen for farlige kjemikalier eller kjemiske produkter er påsatt en merkeetikett (fareetikett) med informasjon til bruker. Klassifiseringen bestemmer hvilke faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten (merkingen). 

At farlige kjemikalier som produseres eller innføres til Norge blir deklarert til Produktregisteret. Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter. 
Mer informasjon på klif.no
På klif.no får du mer informasjon om kravene i regelverket pm klassifisering og merking av kjemikalier. Her kan du også lese mer om det nye regelverket (CLP) som skal tre i kraft straks det er inkludert i EØS-avtalen – forhåpentligvis i løpet av 2011. Det vil gjelde parallelt med forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier fram til 1. juni 2015. Norske myndigheter anbefaler at norske fremstillere, importører og etterfølgende brukere allerede nå følger det nye regelverket for å unngå unødvendige handelshindringer i EØS-området. 

Aktsomhetsplikt
Dersom du produserer, importerer, omsetter, bruker eller på annen måte behandler et produkt som kan skade helse eller miljø, skal du vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slike skader.

Aktsomhetsplikten følger av produktkontrolloven § 3, og gjelder for produkter som ikke er regulert med tanke på sikkerhet for helse og miljø i særlover. 

Kunnskapsplikt for importør og produsent
Som importør eller produsent har du en særlig plikt til å vise aktsomhet; du har kunnskapsplikt. Det innebærer at du aktivt må skaffe deg den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om produktet er helseskadelig eller miljøskadelig. Du skal ha spesialkunnskaper om produktets art, egenskaper og risikoforhold.

Hva kan skade helse og miljø?
Risiko for helseskade kan blant annen skyldes:

Risiko for miljøskade skyldes først og fremst innhold av miljøskadelige kjemikalier. 

Importører og forhandlere må ha tiltak for å unngå helse- og miljøskader
Dersom du importerer eller forhandler et produkt, skal du forebygge at produktet medfører helseskade eller miljøforstyrrelse gjennom andres bruk av produktet. Det stilles større krav til importør enn til forhandler.

Tiltaket skal bidra til trygg bruk innenfor rammen av det produktet er ment for eller den bruk som rimelig kan forventes. Tiltaket skal også bidra til at produktet ikke medfører miljøskade ved forventet bruk eller som avfall. 

Rimelige tiltak kan blant annet være: 

Registrering av kjemiske stoffer (REACH)
Enhver framstiller eller importør av et kjemisk stoff som framstilles eller importeres i mengder over 1 tonn/år, enten som stoff som sådan eller i kjemiske stoffblandinger, skal registrere stoffet til EUs kjemikaliebyrået (ECHA). Hvis framstilleren eller importøren unnlater å registrere et stoff etter reglene skal det ikke framstilles, importeres eller markedsføres i EU/EØS (ifølge det såkalte "no data, no marketing"-prinsippet). 
Produsenter eller importører av faste produkter (varer) som inneholder kjemiske stoffer, har også plikt til å registrere stoffene i gitte tilfeller

Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr. år pr. framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå (ECHA i Finland. Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke. Framstillere og importører til EØS-området får ansvar for å registrere sine stoffer. Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper, klassifisering og merking, eksponering, sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing. Hvis flere registrerer samme stoff, skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA. I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene.

Formålet med REACH
Formålet med REACH er å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer, og begrense bruken av de mest skadelige stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse. I tillegg får industrien i EØS-området mer ansvar for sine kjemikalier. REACH vil ha en implementeringsperiode på inntil 11 år, og full nytte av regelverket vil derfor tidligst bli synlig fra 2018.

REACH består av fire deler
Registrering - preregistrering
Alle kjemiske stoffer i mengder større eller lik 1 tonn pr. år pr. framstiller eller importør skal registreres til EUs kjemikaliebyrå (ECHA i Finland. Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke. Framstillere og importører til EØS-området får ansvar for å registrere sine stoffer. Registreringen skal innholde informasjon om stoffenes egenskaper, klassifisering og merking, eksponering, sikkerhetstiltak og forslag til ytterligere testing. Hvis flere registrerer samme stoff, skal de inngå avtale om å samarbeide om å registrere stoffet til ECHA. I visse tilfelle gis det mulighet for å registrere stoffet alene.

Nye stoffer som er forhåndsmeldt og akseptert før 1. juni 2008, anses som registrert under REACH. Disse forhåndsmeldte stoffene fikk innen 1. desember 2008 tildelt nye registreringsnumre av ECHA i tråd med REACH. Fra 1. juni 2008 skal øvrige nye stoffer registreres til ECHA før stoffene kan produseres eller importeres. For mange stoffer (blant annet eksisterende stoffer) ble det gitt en overgangsordning dersom stoffene ble preregistrert til ECHA i tidsperioden fra 1. juni til og med 1. desember 2008. Selve registreringen av disse stoffene i REACH skal deretter skje over en 11 års periode bet365 uk online casino bonus . De stoffene som er mest helse- og miljøskadelige og/eller i forekommer i størst mengder skal registreres først. Stoffer som ikke er registrert innen tidsfristene, kan verken produseres eller importeres.

Vurdering (evaluering)
ECHA skal vurdere stoffer som er registrert i mengder større eller lik 100 tonn pr. år i samarbeid med nasjonale myndigheter. I tillegg kan nasjonale myndigheter foreslå at andre stoffer også bør vurderes, dersom stoffene mistenkes å utgjøre en alvorlig helse- og/eller miljørisiko. Myndighetene skal vurdere om det er behov for mer data, for eksempel ytterligere testing, informasjon om eksponeringsforhold og eventuelt behov for oppfølging og tiltak.

Vurdering (evaluering)
Framstillere, importører og nedstrømsbrukere har ikke lov å omsette eller bruke de farligste stoffene før de er godkjent til hvert enkelt bruksområde. Vedtaket om godkjenning fattes av EU-kommisjonen i samråd med medlemslandene. Hvis det ikke er gitt tillatelse til en bestemt bruk, er det ulovlig å omsette og bruke stoffene. Stoffer som krever godkjenning før omsetning og bruk, vil bli ført opp på en liste av ECHA fra og med 1. juni 2009. Dette gjelder stoffer som har følgende egenskaper:

Når framstillere, importører og nedstrømsbrukere leverer en søknad om godkjenning av et stoff, skal de også levere en vurdering av om alternative stoffer finnes. For noen stoffer kan det ikke settes en nedre grense for når skadeeffekter kan oppstå. I slike tilfeller skal det ikke innvilges godkjenning når det finnes alternativer. For andre stoffer vil søknaden bli innvilget på visse betingelser. Hvis tilfredsstillende alternativer finnes, skal det i tillegg leveres en substitusjonsplan. Innvilgede godkjenninger av stoffer skal revurderes etter en bestemt tid. Tidsperioden avgjøres fra sak til sak.

Forskjellige roller under REACH
Avhengig av hvilke roller virksomheten har i forhold til REACH har man også forskjellige plikter. De ulike rollene for aktører under REACH er framstillere, produksenter, importører, distributører og nedstrømsbrukere.

Hvem er framstiller og produsent og hvilke plikter har en framstiller og en produsent
Framstillere under REACH er definert som en fysisk eller juridisk person som er etablert i EØS-området, og som framstiller et stoff i EØS-området. Produsenter er i REACH definert som enhver fysisk eller juridisk person som produserer eller setter sammen et produkt i EØS-området.

Framstillers plikter 
Framstillere av stoffer alene eller i stoffblandinger er i utgangspunktet pliktig til å:
registrere innfasingsstoffer innen gitte tidsfrister (dersom de framstilles i mengder fra og med 1 tonn pr. år pr. framstiller),
registrere stoffer som ikke er innfasingsstoffer før framstilling påbegynnes (dersom de planlegges framstilt i mengder fra og med 1 tonn pr. år pr. framstiller),
sørge for vurdering av om stoffet skal klassifiseres og merkes, 
utarbeide rapport om kjemikaliesikkerhet når stoffet framstilles i mengder fra og med 10 tonn pr. år pr. framstiller. Hvis stoffet er klassifiseringspliktig, PBT og/eller vPvB skal det også utarbeides eksponeringsvurdering og risikobeskrivelse. Det kan være en stor utfordring for framstillere å skaffe seg kunnskap om hvordan stoffet blir brukt hos de forskjellige kundene for å kunne utarbeide en akseptabel rapport om kjemikaliesikkerhet.
utarbeide sikkerhetsdatablad uavhengig av mengden stoff som er framstilt. Når mengden er 10 tonn pr. år pr. framstiller skal eksponeringsvurdering vedlegges

Produsenters plikter 
Produsenter av produkter er i utgangspunktet pliktig til å:

Hvem er importør og hvilke plikter har en importør
Dersom virksomheten er importør av stoffer alene og i stoffblandinger og produkter er virksomheten importør. Dersom virksomheten er importør kan den blant annet ha plikt til å registrere stoffer, melde inn stoffer i produkter til ECHA og videreformidleinformasjon om stoffer i forsyningskjeden.

For å få oversikt over kravene og tidsfrister under REACH bør importører kartlegge hvilke stoffer de importerer, og i hvilke mengder. Virksomheter som importerer produkter som inneholder stoffer skal blant annet vurdere om de plikter å registrere eller underrette om disse stoffene.

Hvis et stoff alene og i stoffblandinger, og et produkt importeres fra land utenfor EØS og samtidig innføres fra et land innenfor EØS, har virksomheten minst to roller. Virksomhetene er da importør og samtidig også nedstrømsbruker eller distributør.

Virksomheter som importerer, bør kontakte leverandøren for å få oppklart om leverandøren vil utpeke en ene-representant (only-representative) for EØS-området, som dermed påtar seg forpliktelsene som gjelder for importører.

Hvem er distributør og hvilke plikter har en distributør
En distributør defineres som en Virksomhet som kun oppbevarer, lagrer eller bringer i omsetning et stoff alene eller i en stoffblanding på vegne av en tredjepart. Distributørens viktigste oppgave er å sørge for at informasjon om egenskaper, bruk og sikkerhetstiltak videreformidles både oppover og nedover i forsyningskjeden.

Hvem er nedstrømsbruker og hvilke plikter har en nedstrømsbruker
Virksomheter som bruker stoffer alene eller i stoffblandinger eller i produkter som ledd i sin industrielle virksomhet er nedstrømsbrukere. Virksomheter som for eksempel lager vaske- og rengjøringsmidler, maling, leketøy, maskiner, elektronikk eller møbler er nedstrømsbrukere så sant de ikke er framstillere eller importører. Ved innførsel fra land i EØS-området vil bedriften være nedstrømsbruker. Håndverkere og rengjøringspersonell er også nedstrømsbrukere.

Sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier
Om din virksomhet fremstiller, importerer eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk, har dere plikt til å utarbeide og legge ved sikkerhetsdatablad ved første gangs levering av kjemikaliet, og ved senere endringer av databladet.

Dette gjelder kjemikalier som kan medføre helsefare for dem som bruker kjemikaliene, fare for brann eller eksplosjon eller fare for ytre miljø.

Sikkerhetsdatabladet skal være skrevet på norsk. 

Skal inneholde 16 informasjonsrubrikker
Et sikkerhetsdatablad skal inneholde 16 rubrikker med informasjon om farlige egenskaper ved kjemikaliet og anbefalte vernetiltak. Informasjonen skal gjøre det mulig å:
sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen 
sikre trygg håndtering, lagring og avhending av kjemikaliene

Kravene generelt for sikkerhetsdatablader er gitt i avdeling IV i REACH forordningen (opplysninger i forsyningskjeden, spesielt i artikkel 31). Liste over de 16 rubrikkene kan man finne i vedlegg II (Retningslinjer for utarbeiding av sikkerhetsdatablader).
Datering viktig 
Dere må også angi når sikkerhetsdatabladet er utarbeidet. Ajourført utgave skal påføres revisjonsdato og leveres gratis og uoppfordret til alle som har mottatt det farlige kjemikaliet til yrkesmessig bruk i løpet av de siste tolv månedene. Sikkerhetsdatabladene skal ajourføres når det foreligger vesentlige, nye opplysninger om kjemikaliene.

Sikkerhetsdatablader for alle stoffblandinger
Du som framstillert/importerer og/eller omsetter skal også på forespørsel levere sikkerhetsdatablad for stoffblandinger som ikke er klassifisert som farlige, men som inneholder farlige kjemikalier over en gitt konsentrasjon. 

Virksomheter som ikke kjøper direkte fra framstiller/importør/distributør, kan henvende seg til forhandleren for å få sikkerhetsdatablad. 

Enkelte kjemikalier i bruksklar form til sluttbruker er unntatt kravet om sikkerhetsdatablad. 

Nye krav til sikkerhetsdatablader etter 1. juni 2008 
En forskjell mellom gammelt og nytt regelverk er at rubrikk 2 og 3 bytter plass. Likeledes er en del krav tydeligere presisert. Det er også krav til å utarbeide sikkerhetsdatablad for stoffer som er PBT (persistente, bioakkumulerende, toksiske) eller vPvB (veldig persistente, veldig bioakkumulerende). 

Krav til deg som arbeidsgiver
Som arbeidsgiver skal du påse at sikkerhetsdatabladene for alle farlige kjemikalier som benyttes er samlet i virksomhetens stoffkartotek. (Se krav: "stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter")
Som arbeidsgiver skal du utarbeide informasjonsblad for helsefarlige kjemikalier som det ikke er krav om å ha sikkerhetsdatablad for.

Utslipp 
Varsling ved akutt forurensning
Hvis et uhell eller en ulykke fører til eller kan føre til akutt forurensning av det ytre miljø, skal du straks varsle om dette på telefon 110.

Med akutt forurensning menes forurensning av betydning som oppstår plutselig og som ikke er lovlig etter forurensningsloven. 

Hvem skal du varsle?
Ved å ringe 110 kommer du til brannvesenet, som skal varsles i slike situasjoner. Har virksomheten utslippstillatelse, kan tillatelsen inneholde krav om at også Klima- og forurensningsdirektoratet skal varsles.

Hvem skal varsle?
Det er i første rekke den som er ansvarlig for forurensningen, som har plikt til å varsle. Dette gjelder også en oppdragstaker som utfører arbeid på vegne av den ansvarlige. Men det foreligger også en plikt til å varsle for enhver som måtte ha kjennskap til et akutt utslipp, med mindre det er åpenbart unødvendig.

Kilde: Trykk her